Toppjakt - Västerbotten län 2010

Her følger en liten fortelling om årets toppjakt. Jaktlaget består av Arild, Ola og Paal. Dette er det 2. året på rad vi drar til Sverige på toppjakt i januar. Toppjakten varer ut januar her i Västerbotten. Det er kun lov til å jakte på tjäder (tiur) og orrhane - av de store.

For meg er dette en av årets høydepunkter når det gjelder småviltjakt. Om ikke den aller største! Vi så fram til 4 hele dagers jakt i de dype svenske skoger. Biltur fram er ca. 55 mil og vi beregnet 1 dag til kjøring opp og 1 dag ned. Det er gode veier helt fram i grunn. Via Stjørdal, Åre og Systembolaget! Dro kl 09 og framme 1930. For leie av et stort, godt og varmt hus med alle fasiliteter og midt i jaktterrenget betaler vi kr 200,- inkl. jaktkort per pers. Det er det ingenting å si på!


For å komme seg til Västerbotten må en gjennom store skogslandskaper og lange bilstrekninger


1. jaktdag (lør 23/1)

Arild og Ola

Ola, Arild og Paal

Arild på vei inn i terrenget. Ett av mange terreng.

En blir kald på henda på vinter'n

Det ble dårlig uttelling denne 1. dagen. Det var kun han Ola som så en flokk med orrer (10 stk.). Ola gikk i et annet område enn Arild og meg. Arild og jeg skilte også lag ganske tidlig. Det er store områder der vi gikk i dag. I fjor så jeg 3 tiurer som satt i ei furru ute på ei myr. Kom aldri på ordentlig skuddhold den gangen. Men jeg husker jeg gjorde et forsøk, men bomma. Kom ikke nære nok. Så også bare én av dem i furua. Men det letta 2 til når jeg skjøt.

Gikk også forbi en plass der det for opp 12-15 orrer i fjor. De lå i dokk nedsnødd. De dro opp på alle kanter og jeg stod i midten. Da ble jeg bare forvirra og visste ikke hvem av dem jeg skulle sikte på. Men en fikk jeg da. MEN i år, var de ikke der ... Jeg hadde jo håpa da. Men nei.

Uansett. Det var godt å komme hjem til campen og få seg en kald pils, en snaps og litt middag. Ola laga til jegergryte. Elgkjøtt, reinskjøtt, sopp, bacon, jegersaus, hvitløk, løk, stekt flesk, etc., etc.... Godt var det!!! Det ble øl og aquavite også - til jegergryta.



2. jaktdag (søn 24/1)
Denne dagen tok jeg ingen bilder. Men Arild og jeg var på et nytt terreng. Her var det små og store myrområder med glissen skog og enkelte plasser plantefelt. Været var fint det. Minus 10 grader. Det er lite snø her i år, ca. 50-60 cm. Snøen var løs. Lite snø under trærne så tiuren beita her.

Kun noen 100 meter fra veien skjedde det ting med en gang. Jeg gikk langs ei myrkant og plutselig, kun 12-15 meter fra skituppa for det opp en SVÆRING. Treg i starten men den fikk opp farten etterhvert. Hadde jeg bare gått med ei hagle ...!!! Men det hadde jeg jo ikke. Kun rifle i dag.. Det var litt surt fordi jeg tenkte på å ta med hagla også - flere ganger før vi dro ut. Men det ble kun rifla jeg tok med denne dagen. Tiuren fløy langs med bakken ei god stønn før den fikk litt høyde. Kunne nesten høre det knirka i vingene. Den var flott å se på! Grå, brun, svart og blå i fargen. Med et godt synlig gult/hvitt krokete nebb! Den så sinna ut!

Denne myra var ikke så stor. Halvparten av en fotballbane. Gikk gjennom litt trær og busker og kom ut på ei anna myr. Ikke før jeg hadde gått en 10-20 meter her så dro det opp en til! Like svær og jævelig. Her dro det opp ei feit og fin røy også. Dama hass. Avstand fra meg, igjen ca. 15-20 meter!!! Og der stod jeg med rifla ...

På den andre siden av denne myra fulgte jeg noen gamle skispor som var delvis snødd igjen. Så for det igjen opp enda en svær jævel! At det går an! Igjen litt av et syn. Alt dette skjedde før 'lunsj'. Jeg syntes allikevel ikke det var så surt der og da at jeg ikke hadde med hagla. Det var flotte fugler å se på. Jeg tenkte vel at sjansen ville by seg neste dag... Når jeg derimot tenker på det nå - er jeg kanskje litt sur for at jeg ikke hadde med hagla.

Etter lunsj og det hadde gått 1-2 timer var jeg på vei tilbake der vi starte. Hadde akkurat kommet gjennom fra en myr til en annen. Noen trær imellom. Det var vel egentlig en av disse myrene som jeg hadde sett tiur som dro opp fra dokk. Vel, da ihvertfall, når jeg hadde gått en 2-3 meter inn på den ene myra fikk jeg øye på en tiur i topp. Avstand ca. 80 meter el. mindre. Men jeg skjønte fort at det var tiuren som hadde sett meg først!! Den satt med strak hals. Og det var litt av et syn. Alle trærne rundt omkring var snødekte og det var hvitt overalt. Tiuren var svart som f... Så jeg stivna og stod helt stille. Men det var tydelig at den var på vei til å fly når som helst! Jeg tenkte at jeg måtte prøve meg ihvertfall. Så jeg knela sakte, sakte. Og planen var å legge meg ned samtidig som jeg måtte bli kvitt stavene, få av meg sekken, legga meg ned, ordne med rifla, etc. Men ikke før jeg hadde kommet ned i halveis knestående så fløy den avgårde.

Det var nok en av de som jeg hadde skremt opp fra dokkingen. De pleier vel da som regel å sette seg i en topp og spane i en times tid, for å få oversikt.

Arild jakta i samme område som meg men lenger unna. Han også hadde sett flere tiurer som lå i dokk. Han også gikk kun med rifle. Det er tydelig at tiuren ikke topper enda ... Men det er det kanskje flere teorier om? Min teori er at dersom det er lite nok snø til at den finner mat under trea så topper den ikke. Er snøen løs nok så dokker den også. Det har vært kaldt også her i første del av januar. Minus 35 på det værste ble det sagt.

Planen var å komme tilbake neste dag med både rifle og hagle.



3. jaktdag (man 25/1)
Vi drar alle tre til samme område som i går. Med hagle og rifle. Ikke før vi er framme, med bilen, får vi synet på 2 orrer i et tre. En god start egentlig.

To orrer, v/ veien

Etter bare noen 100 meter inn i skogen/myra fikk jeg se 6 orrer i ei furru - på ca. 250 meter. De satt og beita. Dette var 'tidlig' på dagen. Ca. kl 0930. Og det var jo litt av en start! Jeg smøg meg fram i noen treklynger og la meg ned. Da var vel avstanden ca. 150 m. Så i kikkertsikte at det kun var orrhøner. De er fredet så de fikk sitte i fred. Like etterpå fløy det en tiur over stedet.

Tiur ett-roms m/ dass. Ett av mange vi så på turen.

Her har'n liggi og kosa seg

På kanten av en av myrene

Her kommer Ola med fangsten sin

I det jeg gikk langs den ene siden av denne myrkanten ser jeg i høyre øyekroken en fugl på vei på tvers bak meg. Fikk ikke snudd meg fort nok til å legge inn et godt skudd. Så jeg bomme. Etterpå krysser jeg denne myra og var på vei tilbake langs kanten på den andre siden. Ola hadde i mellomtiden kommet inn på denne myra, i den andre enden. Plutselig drar det opp en tiur, fra et tre, fra samme område hvor den som jeg skjøt på kom fra. Tiuren hadde retning rett mot og over Ola. Jeg ropte at han måtte skyte! Ola skjøt og tiuren datt! Ola hadde kun med seg hagle. Så det klarte'n bra. Sånne skudd synes jeg er vanskelige - så jeg hadde nok bomma sjøl. Det var en bra størrelse på tiuren. Og den første som falt - på denne jakta. Morro! 


En fornøyd kar ...

På vei tilbake




4. jaktdag (tir 26/1)
Denne siste dagen var vi jo litt støle og trøtte etter mange dager med skigåing og lange kvelder med god mat og masse drikke. Altså vi KUNNE jo ha spist en sunne middager, drikki vann og grønn te og lagt oss før nyhetene kl 21. Stått grytidlig opp og vært klare ute i terrenget før ugla fikk tvinni hue rundt siste gang før han tok natta. MEN! En må benytte sjansen og muligheten til å få i seg jegermat og nok med pils óg!! Ikke dumt med fri fra "kjerring og unger" noen dager heller ... Ikke misforstå.

Været denne dagen var overskyet, snø i lufta, en god del tåke og minus 10 grader. Men vi hadde bestemt oss for et bestemt område - som vi ikke hadde jakta på enda. Arild og Ola kjørte østover til en skogsbilvei og jeg gikk av ved en såkalt scooterläd (hvor de har en fast scootervei). De kjørte da 1-2 km videre østover. Etter 2 timers skigåing kom jeg ganske langt sør. Planen var å gå østover mot de to andre. Vi hadde alle jaktradio så det var meningen å kalle opp hverandre etterhvert. Dette jaktterrenget hadde noen andre jegere ønsket å få jaktet på igjen fordi her hadde de sett bra med fugl.

Det var ikke så enkelt for sikten var dårlig pga. tåke. Men med kikkert og sakte gange så var det greit nok. Når jeg bestemte meg for å gå av scooterläden og bort til første "øy" (med furutrær) så jeg med en gang ferske spor etter tiur, på snøen. Det var tydelig at den hadde gått her og beita for ikke lenge sia. Jeg gikk rundt omkring men så ikke fugl.

Etterhvert bestemte jeg meg for å gå lenger øst - og kanskje treffe på de 2 andre. Gikk innom flere "øyer" men så ikke noe. Det gikk kanskje 1 time til før jeg fikk høre de andre. Gikk mot stemmene og kalte opp på radio. De var da i nærheten. Men vi var adskilt av en elv - hvor det ikke var sikkert å gå over. Så jeg måtte bare gå tilbake der hvor jeg kom fra. Vestover.

Ola hadde gått ned i et myrhøl' så han var blaut. Arild var visst ganske langt fra Ola igjen.

Jeg gikk videre vestover og over i nytt terreng for meg. Masse med små og store myrer. Men ingen fugl å se. Være var det samme. Med snø og tåke. Det var minus 10 grader. Jeg gikk som vanlig med feller under skia. Jeg synes det gir en god og trygg framferd med skia. Jeg hater å glippe med skia. Det er ganske flatt terreng her hvor vi jakter så det er ikke noe problem at det går sakte nedover i bakkene. Det er ingen bakker.

Etter nok noen timer så var jeg egentlig på vei tilbake til huset og jeg skulle bare jakte meg hjem. Det var ca. 5 km til huset og det begynte å bli litt mindre lyst. Jeg hadde allerede da belaget meg på at i år så var det Ola og Arild som fikk skutt sin tiur. Jeg fikk jo skutt min i fjor! Når en er på sånne turer gleder en seg alltid over felt fangst - uansett av hvem. I tillegg så er det hele opplegget som er poenget, med alt fra turen, maten, drikke, bål i skogen, vær & vind, kameratskapet, etc. Ja hele pakka!

Jeg var kommet ut av en liten skog og gikk langs ei myrkant. Jeg var ca. 100m fra scooterleden. Det var atter en gang en svær myr foran meg, med en skog i bakgrunnen. Det var kun på ren refleks at jeg tenkte jeg måtte speide over dit - med kikkerten. Jeg hadde brukt kikkerten hele dagen så jeg var egentlig ikke særlig motivert. Den andre skogen var ca. 250-300 unna. Det var dogg på kikkerten så jeg måtte tørke vekk det. Jeg var egentlig litt lei og i mellomtiden hadde jeg hørt at han Arild hadde skutt en tiur, hvor han var (med rifle). Bra for han!

Jeg speida fra høyre til venstre. Og det var da fikk jeg øye på en svart jævel som satt akkurat i spissen/enden av dette skogholtet. Midt i ei furu. På en svær kvist og beitet. Den så sørover og litt i retningen min. Jeg kalte opp de andre kara med jaktradioen og sa jeg hadde sett tiur. Jeg mente at jeg ikke hadde sjans til å ta denna. Den ville jo oppdage meg før jeg kom på skuddhold. Men Arild mente at jeg burde prøve meg på å smyge meg fra via skogen jeg stod ved siden av.

Så jeg gjorde det. Gikk inn i skogen igjen og holdt selfølgelig øye med tiuren (m/ kikkerten) mens jeg smøyg meg fram. Jeg var redd for at han fløy av gårde. Etterhvert så jeg mindre og mindre av den, mens jeg gikk til venstre (inni skogen). Etterhvert kom jeg ut av denne skogen, lenger bak (eller til venstre). Da så jeg ikke tiuren lenger, og det var jo hele vitsen. Da var avstanden ca. 250-300 meter. Men jeg hadde jo en plan. Satt fra meg hagla og gjorde istand rifla. Så tok jeg veien over denne myra og smøg meg bortover mot tiuren - som jeg fortsatt mente satt og åt. Været var egentlig helt ideelt. Det var overskyga, litt vind, snø i lufta og tåkete. Men jeg måtte jo allikevel passe på at jeg ikke lagde altfor mye bråk når jeg skulle ha meg over myra i retning mot tiuren da. Da var det bare å gå over denne svære myra på kne omtrent, på ski da. Når jeg kom ca. 130 meter unna så turde jeg ikke gå nærmere. Når som helst kunne jo denne karen bare flakse av gårde!Jeg la meg ned og satt sekken foran meg så jeg kunnen legge an. La an med rifla og åpna for kikkertsikte. Fikk ikke øye på tiuren med det samme. Vart litt nervøs og brukte litt tid. Måtte kikke over kikkertsikte og finne punktet. Etter ei stønn fikk jeg den i sikte - mente jeg da. Jeg så nemlig kun deler av kroppen på den, som beveget seg litt. Brun, svart og blå i fargen. Det var noen kvister i veien så jeg så ikke hodet. Men det kunne ikke være noe annet! Det måtte være den. Så tok jeg et langt innpust og et utpust - før jeg trøkka jeg av. Så var det noe svart og grått som datt rett ned! Rett ned! Dæven døtte. Det ga et skikkelig kick!! Tenk at jeg allikevel fikk skøti denna, som jeg trudde jeg ikke hadde sjans på!! Skulle sett meg da. Jeg var rimelig fornøyd og ikke minst spent!!  

I bakgrunnen sees deler av skogen hvor jeg kom ut og begynte å speide i kikkerten. Jeg kom ut av den skogen lenger bak. Jeg gikk så inn i skogen igjen og ut lenger til høyre. For ikke ikke å bli sett av tiuren. Det er en god avstand fram til her hvor fuglen datt. 

Dette er en 4,6 kg's...! (veid på orntl'i vekt på ferskvaren på Domus Oppdal...)

Jeg tok meg en dram her. Skulle jo egentlig spise (sen) lunsj og ordne til et bål, men jeg tror jeg åt bare ei halv halv-skive! Jeg var for oppjaga til å spise mer og laga bål. Det ble det ikke noe av.

Typisk lysforhold og vær. Ganske trollsk egentlig.

En stolt jeger ...

På vei tilbake til huset. 4km igjen å gå.

(Paal, Arild og Ola-guten ordfører'n)

Tre stolte og slitne jegere med hver sin! Det kan ikke bli bedre!
Tjädertupparna's vekt er på hhv. 4.600, 4.300 og 4.200 gr.

Toppjakttur 2011 er allerede booket!!!