2010

"Disse får reinsjakt"
... stod det å lese i én av lokalavisene på Oppdal 7. juni i år. Jeg hadde for første gang søkt om reinsjakt. Som 1. gangsjeger og innenbygdsboende var jeg garantert kort. Jeg fikk tildelt et kort på en Kløftbukk. Dette er et dyr på ca. 2,5 år.

Tidligere på året hadde jeg kjøpt meg en ny rifle - Remington 700 SPS SS 308 Winchester, fra Jakt og friluft i Arendal. Egentlig var jeg veldig ambivalent til 'storviltjakt' fordi jeg jo i de siste 5-6 årene kun har jaktet småvilt (rype, skogsfugl, hare, etc.). Så det var det jeg var vant med. Men i og med at det er MYE snakk om villreinsjakta her på Oppdal, året rundt, så måtte jeg prøve det.

”Forsommerens viktigste avgjørelse er tatt. Reinsjakta på Oppdal Bygdealmenning er trukket. Se hvem som har fått jakt her!” Her er artikkelen.

Oppdal Bygdealmenning er med sine 1161 km2 en av landets største bygdeallmenninger, og reinsjakta i almenningen er ettertraktet. Den fordeler seg på Snøhetta (østlig del) og Knutshø. Stammen i øst teller 1800 dyr, mens det i Knutshø er en stamme på 1400 dyr. Disse to jaktområdene er delt på midten av E6. Snøhetta på vest og Knutshø på øst. Villreinstammen på Dovre er den mest folkesky. Blir den 'støkket' kan den løpe flere kilometre før den stopper. Det er 26 villrein stammer i Norge.

Så endelig  var det min tur til å prøve villrein jakt. Men jeg følte veldig sterkt i juli og august at dette med reinsjakta stod litt i veien for meg i forhold til at jeg jo egentlig ventet på åpning av rypejakta 10. september. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å dra avgårde på noe reinsjakt. Den var rett og slett i veien for meg. Men uansett, nå hadde jeg kort og jeg måtte jo ihvertfall prøve. Jeg visste ikke hva som ville vente meg! For å si det mildt.

Blandt lokalbefolkningen er det en kjent sak at det er langt tøffere å jakte på Snøhetta enn på Knutshø. På Knutshø er det flere bilveier langt inne i fjellet. Det er det ikke på Snøhetta. Her er det ikke én bilvei inn. Så de tøffeste søker seg på Snøhetta ... (Det sies av mange at de som jakter på Knutshø er "dieseljegere". Noen kjører faktisk fram og tilbake langs med veiene, sitter i bilene og speider. For mange av disse bærer de kjøttet kun noen få meter. Det er tøffere å gå med 30, 40, 60 eller kanskje 80 kg kjøtt eller mer i sekken (+ oppakning) 8-15km i fjellet og ned til vei.

Søknadsmengden er relativt stor, normalt er sjansen for å få reinsjakt ca 10%. Men som 1. gangs jeger og innenbygdsboende var jeg altså garantert kort. Jeg betalte kr 2.000 for dette.

Les hva Oppdal bygdealmenning skriver om reinsjakta.

Fredag 20. august 2001 - Tythøa
Reinsjakta startet 15. august og jeg hadde på forhånd bestemt meg for at det var rypejakta som jeg skulle bruke feriedager på (el. avspasering). Ikke reinsjakta. Så jeg skulle her, satse kun helger, eller deler av helgene framover.

Den første muligheten var helgen 20. til 22. august. Det var to av oss som la i vei fredag etter jobb. Jeg hadde fylt sekken med mat og drikke (4 små kartonger med rødvin og 2 øl). Tenke seg til! Det var jo egentlig alt for mye. I tillegg kom klær, liggeunderlag, telt og Jerven Thermo duk. Rifle og ammunisjon var selvfølgelig også med. Dersom vi ville fått skutt et dyr ville det blitt en ekstra tur for å få med seg alt.

Fra Oppdal sentrum og opp Sæterfjellet tar det ikke mer enn 15-20 minutter. Da kommer man opp til nesten toppen av Sæterfjellet. Herfra må en gå ca. 200-400 høydemetre før ferden går innover. Fra parkeringsplassen går det 2-3 forskjellige merkede stier innover (vestover). Fra parkeringen og inn til teltplass var det ca. 8-9 km. Det var grått og litt regn i lufta når vi la i vei fra bilen. Vi gikk i tåke. Etter ca. 2 km og noen 100 høydemetre kom vi plutselig over tåken/skylaget. Det var en herlig opplevelse! Plutselig kunne man se langt innover fjellet. Vi var over skylaget, det var sol og blå himmel og vi var på en måte for oss sjøl, der inne.

Jeg hadde en bang anelse om at jeg kanskje ville få et bitte lite gnagesår. Hvorfor vet jeg ikke, fordi jeg brukte min Scarpa Ladakh GTX. Disse kjøpte jeg vinteren 07/08. Kosta meg ca. kr 3.000. Litt rart i grunn å få gnagesår hvert år på et skopar som for lenge siden skulle vært inn-gått.

Vi gikk via Storbukktjønna og videre forbi Tythøtjønna. Etter ca. 2 timers gange fant vi oss en teltplass på sør/øst siden av Tythøa. Det var da begynt å bli litt skumt. Her la vi oss til ved en bekk. Teltplassen lå litt i le for vinden og vi ville samtidig få morgensolen neste dag. Hvis den kom.

Lørdag 21. august
Vi våknet opp til skyet og litt regn. Natten hadde vært helt ok. Vind forårsaket endel blafring i teltduken i løpet av natta og jeg sov vel kanskje ikke like godt som jeg normalt gjør hjemme hos Åse... For å si det sånn.

En god overnattingsplass

Gjorde en grov bommert v/ pakking. Tok ikke med lue og heller ikke vanter! At det går an. Det ble faktisk kaldt denne lørdagen. Måtte bruke en trang buff til lue.

Været skifter fort på fjellet. I det ene øyeblikket er det skyet, i det andre titter sola fram og gir varme.



Men etter en god frokos, endel kaffe og snus gikk vi i vei vestover mot Raudhøa (1.725 moh.). Her skulle det være flere gode utkiktsposter. Ifølge min turkamerat ville vi derifra ha god oversikt over reinens naturlige trekkrute.

Problemet da. Det hadde fram til nå vært at det i flere uker hadde vært 'søravær'! Vind fra sør. Det betyr igjen at reinen står i sør. Den går mot vinden. Det er da 99% sikkert at størsteparten av reinsstammen står v/ Lesja. Lengst sør i fjellet. Den går aldri over E6. Den holder seg i sitt område. Krysser aldri veier og jernbane. Lesja er ikke på vårt område. I utgangspunktet bør en vente med å jakte rein (på Oppdal) til vinden snur, altså det blir nordavær. Men, det vil alltid være enkelt dyr eller små flokker av dyr som ikke følger den største hopen.

Det var en som sa til meg her i høst at du jakter ikke rein med bein og armer, men med ører og øyne...

Uansett, Været var ok, men vind og litt lav temeratur gjorde at hele lørdagen nok var litt kaldt. Men det gikk greit. Gnagesåra mine var nok blitt værre, fordi jeg kjente ved vært skritt nå at det 'beit' godt bak i hælene. Jeg la på compeed. Det var ingen rein å se. Vi hørte på radioen at det var skutt noen få dyr 'inne på' vårt område.

Sola kom også fram iløpet av dagen.Flott syn fra utkiktsposten

Det ble faktisk tilløp til adrenalin og litt action midt på dagen. Jeg gikk ca. 15m bak han andre.Plutselig ser jeg han står og veiver med armene og peker. Da så jeg deler av geviret på en rein bak noen steiner bare 30-40m unna. Jeg hiver av meg sekken og ordner med rifla. Småløper i retningen mens jeg lader opp. Kikker til venstre og høyre og venter å se reinen bak neste stein. Men nei! Den, og kalven, var borte vekk. Faktisk 400-600 meter lengre nede - i full fart! Det gikk fort. Dette skjedde på toppen av Raudhøa. Sannsynligvis hadde den blitt støkket av 2 andre jegere som vi så et godt stykke nedenfor der hvor vi stod. Simla og kalven hadde nok løpt mot oss, sett oss på toppen og tatt en annen vei ned igjen. Vi kunne fra toppen av Raudhøa se ytterligere 2 andre jegere ca. 1km unna som beinfløy etter dyra. Men de kom aldri på skuddhold.

På ettermiddagen gikk vi tilbake til campen. Spiste middag og tok livet med ro. På kvelden gikk vi til Tythøtjønna og fisket. Kompisen fikk 1 ørret (2kg) m/ oter (Valdresfjøla). Den spiste vi til kvelds. Nam, nam. Godt med øl og rødvin var det også.

Søndag 22. august
Vi voknet opp til godt vær.

Ser kanskje ut som om han Hauge har "poser" under aua...

Turen i dag gikk vel til samme sted som forrige dagen. Gnagesårene var blitt værre og ved vært skritt var det som et hælvete!! Det var da jeg bestemte meg for å kjøpe nye støvler.

Det var lite som skjedde denne dagen. Turen gikk i dag også til Raudhøa, videre nordover, til høyre for Tythøkollen, mot Storbukktjønna og til bilen. Kom hjem ca. kl 18. Beina (hælene) var helt 'kjørt'. Blodige gnagesår. Kjøttsåra var på størrelsen med en snusboks.

Uken etter var jeg innom VPG på Oppdal og fikk et skikkelig godt tilbud på et par støvler fra Kayland. Men det viktigste for meg nå var å få støvler som passa til beina mine. Ikke nødvendigvis at de var "best buy", "best-i-test", eller lignende. Jeg har brede føtter og er skikkelig plattfot.

Alfa støvlene Walk King så ut til å passe godt. Crispi Skarven likeså. Men uansett så skulle dem passe! Jeg er blitt skeptisk til de somsier at man må "gå inn støvlene". Til en viss grad JA, men ikke at man skal tvinge skoa til å passe beina eller motsatt. Egentlig skal beina fra første stund gli rett inn i støvlene!

Lørdag 28. august – Grønnbakken

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra på jakt i dag. Men utover formiddagen klarte jeg ikke å vente lenger. Jeg måtte dessuten prøve de nye fjellstøvlene mine (Kayland).

Kjørte hjemmefra langs E6 sørover, forbi Kongsvoll og 1 km videre til Grønnbakken. Det regnet denne dagen og snødde enda lenger opp i fjellene. Så det var en kald opplevelse. Her oppe er man inne i moskusland. Så der måtte jeg være OBS. Etter 1,5 time gikk jeg på noe jeg trodde var tuer el. forhøyninger i bakken. Men det var det da altså ikke! Det var 6 stk. moskus som lå på bakken. Jeg var altså da bare 50 m unna. Men de så meg ikke, for de lå med ryggen til. Så jeg gikk baklengs et stykke og gikk en stor bue unne. 

Moskus 50m unna. Kanskje ikke så lett å se på bildet, men de er der. Ser du nøye nok så kan en skimte dem.

Snø i fjellet

Jeg kom meg aldri oppover fjellsidene. Det var for kaldt og bløtt. Det regna og snødde om hverandre. Jeg hadde dessuten starta opp turen for sent. Jeg var blitt blaut inn til skinnet og var egentlig fornøyd etter 3-4 timer. De nye støvla fungerte 100%. Ingen tegn til nye gnagesår. Men jeg hadde bestemt meg for at nå måtte jeg gå til innkjøp av nye jakke. Og jeg visste hva jeg skulle ha...!

En Norrøna Forelhogna Gore-Tex Perf Shell Jacket. Dyr men skikkelig bra. Fra før hadde jeg buksa, så da ville jeg få en komplett 100% fungerende fjellbekledning.

Fredag 3. september – Tjønnglupen
Dette skulle bli turen over alle turer!

Dro etter jobben på fredag opp på Sæterfjellet. Bil helt opp på fjellet. Parkerte. Gikk 8km innover (vest). Til et sted som heter Tjønnglupen. Var invitert av en kollega om å bli med og jakte. Vi skulle overnatte på ei hytte ved et vann som heter Tjønnglupen. Reinsjakt på Oppdal er lisensiert. Dvs. man må søke og hver 3. år kan man få reinsjaktkort. Jeg, som 1. gangsjeger og innenbygdsboende, var garantert jaktkort (denne første gangen). Jeg vil muligens få jaktkort i 2012 el. 2013. I år fikk jeg kort på "Kløftbukk". Dette er en 2,5 år gammel bukk.

Denne helgen skulle også Espen komme oppover. Det var meldt veldig flott vær. Arild (kollegaen) og jeg kom fram til hytta på fredag kveld. Espen skulle komme neste dag.

Lørdag 4. september
Neste dag kl 0630 sto vi opp. Arild er en som liker å starte tidlig. Vi åt frokost og fikk oss en kopp kaffe før vi rigga opp ryggsekkene og gjorde riflene klare. Når vi kom ut av hytta måtte vi sveipe en runde med kikkerten for å se om vi kunne se rein. DET GJORDE VI!! De stod veldig bra til, fordi de stod på toppen av fjellet 2 km unna - Fremste Åmotshytten.

Arild speider fra hytteveggen

Toppen av Snøhetta i bakgrunnen

Vi så tydelig 10-12 dyr på ryggen el. toppen av dette fjellet. Så da gikk vi i vei mot der. Det er viktig at vi ikke viser oss, for da drar reinen unna. Villreinstammen her er på ca. 1.500 dyr. Det er den villeste reinstammen i Norge. Dersom de blir støkket (skremt) løper de flere kilometer før de stopper. Så vi måtte være forsiktige og ikke vise oss. Når vi var ca. 300m unna var det å kaste fra seg sekken og krype på alle 4. Med rifle. Arild lå i bakgrunn og fulgte med. Dyrene stod og åt, men beveget seg sakte østover. Sola var i ferd med å kaste lys over fjellet så jeg måtte holde meg lavt. En må passe seg for 'siluett'. Det er det værste. I tillegg må en passe seg veldig for vindtrekket. Dersom jeg hadde vinden i ryggen, mot dyra, ville de fått teften av meg. For å gjøre en veldig lang historie kort, så brukte jeg 1,5t å åle og krype meg for å få en skuddsjanse.

Men midtveis i krypinga, etter ca. 45 minutter kjente jeg plutselig at jeg var delvis "lam" i kroppen. Det var som om all krafta var borte. Bein og armer ville liksom ikke mer. Jeg var bare litt anpusten etter å ha krypi, men jeg skulle ikke være utslitt. Det var noe annet som skjedde. Hele kroppen og kanskje hue var "gele". Jeg tror adrenalinet gav meg et puss. Jeg måtte snakke til meg sjøl og tvinge meg videre. Dette varte vel i 10-15 minutter. Så var jeg back in business.

Det var ganske spennende for når jeg noen ganger var veldig nære, så kunne jeg høre reinen lage sine lyder. Da hadde jeg rein på venstre hånd, rett foran og høyre side. Uten å se dem! Jeg kunne jo ikke reise meg opp. Og heller ikke hadde jeg noen i sikte. Jeg bare var veldig nære.

Flere ganger hadde jeg  et dyr i kornet, men i og med at de stadig går videre og beiter mister en sjansen. Det skal ikke stå et dyr bak. Dyret må stå alene. Jeg kunne ikke spotte noen kløftbukk heller. Men jeg hadde jo bestemt meg for at jeg skulle skyte dyr uansett denne helgen så ei simle ville bli bra det og.

Så ca. kl 0830, etter å ha krypi 1,5 timer, fikk jeg sjansen. Deler av flokken stod bare 100 meter unna. Jeg fikk ei god feit simle i kikkerten. Jeg lå rimelig bra på bakken og hadde en god skytestilling. Nå eller aldri tenkte jeg. Trakk av og så dyret falle - tvert. Ahh, det var deilig! Resten av flokken for avgårde. Min første rein. Skuddet satt ganske perfekt.

Midt i bildet ligger simla, mens resten av flokken kan skimtes til høyre lenger ned i dalen

Godt plassert skudd. En kan se av skyggen fra sola at det er tidlig på morgenen ...

Et flott dyr og en stolt jeger.

Utvomming, slakting og partering

Det var sol og god temperatur. Vi drakk da kaffe oppe på en flate mens vi hadde veldig god utsikt østover mot sola og etter hvert flere jegere. Vi så både rein og jegere utover dagen. Vi så hvordan de strevde med å komme innpå reinsflokken. Egentlig var vi heldige som spotta dyra så tidlig om morgenen. Det var før alle andre jegere ville komme inn på dyra og begynne å smyge fra sine kanter. Da ville flokken som jeg smøyg på kanskje ha blitt støkka - før jeg hadde kommet på skuddhold og fått skutt.

Klokka 10:45 skjøt jeg også en kalv. Arild sin. Vi drakk kaffe og kosa oss på samme sted. Hele dagen. Ca. kl 1430 pakka vi sammen og gikk mot hytta, med reinskjøttet i sekken. Kjøttvekten jeg bar var ca. 36kg. 2km til hytta. Vi var på hytta ca. 16. Det første vi gjorde var å sprette hver vår øl. I solveggen. Det var godt det!!!!

Her kommer Espen (m/ ny sekk og greier...)

Broderen redda meg med ett par øl og cognac ...

Espen ankom senere på kvelden og han hadde med øl og cognac og masse god mat. Til kvelds åt vi 2 stk. reinsdyrhjerter, surra i bacon, sjarlottlauk og fløte. Espen hadde med løk og fløte. Det var godt det og!!!! Det var første gang jeg har spist ferskt reinsdyrshjerte. Og jeg håper ikke det blir siste gang.

Søndag 5. september

Vi sjekker om 'stabburet' og kjøttet er intakt.

Kjøttet henger til mørning i utedassen, men det veit ikke Åse...

Espen kokkellerer frokost ute ...

Det var en skikkelig flott tur gitt! Dette blir et minne for livet! Mange flotte opplevelser, helt herlig natur, været var helt perfekt med sol og blå himmel, mye god mat og godt drikke og ikke minst et flott kameratskap.

Toppjakt - Västerbotten län 2010

Her følger en liten fortelling om årets toppjakt. Jaktlaget består av Arild, Ola og Paal. Dette er det 2. året på rad vi drar til Sverige på toppjakt i januar. Toppjakten varer ut januar her i Västerbotten. Det er kun lov til å jakte på tjäder (tiur) og orrhane - av de store.

For meg er dette en av årets høydepunkter når det gjelder småviltjakt. Om ikke den aller største! Vi så fram til 4 hele dagers jakt i de dype svenske skoger. Biltur fram er ca. 55 mil og vi beregnet 1 dag til kjøring opp og 1 dag ned. Det er gode veier helt fram i grunn. Via Stjørdal, Åre og Systembolaget! Dro kl 09 og framme 1930. For leie av et stort, godt og varmt hus med alle fasiliteter og midt i jaktterrenget betaler vi kr 200,- inkl. jaktkort per pers. Det er det ingenting å si på!

For å komme seg til Västerbotten må en gjennom store skogslandskaper og lange bilstrekninger

1. jaktdag (lør 23/1)

Arild og Ola

Ola, Arild og Paal

Arild på vei inn i terrenget. Ett av mange terreng.

En blir kald på henda på vinter'n

Det ble dårlig uttelling denne 1. dagen. Det var kun han Ola som så en flokk med orrer (10 stk.). Ola gikk i et annet område enn Arild og meg. Arild og jeg skilte også lag ganske tidlig. Det er store områder der vi gikk i dag. I fjor så jeg 3 tiurer som satt i ei furru ute på ei myr. Kom aldri på ordentlig skuddhold den gangen. Men jeg husker jeg gjorde et forsøk, men bomma. Kom ikke nære nok. Så også bare én av dem i furua. Men det letta 2 til når jeg skjøt.

Gikk også forbi en plass der det for opp 12-15 orrer i fjor. De lå i dokk nedsnødd. De dro opp på alle kanter og jeg stod i midten. Da ble jeg bare forvirra og visste ikke hvem av dem jeg skulle sikte på. Men en fikk jeg da. MEN i år, var de ikke der ... Jeg hadde jo håpa da. Men nei.

Uansett. Det var godt å komme hjem til campen og få seg en kald pils, en snaps og litt middag. Ola laga til jegergryte. Elgkjøtt, reinskjøtt, sopp, bacon, jegersaus, hvitløk, løk, stekt flesk, etc., etc.... Godt var det!!! Det ble øl og aquavite også - til jegergryta.

2. jaktdag (søn 24/1)

Denne dagen tok jeg ingen bilder. Men Arild og jeg var på et nytt terreng. Her var det små og store myrområder med glissen skog og enkelte plasser plantefelt. Været var fint det. Minus 10 grader. Det er lite snø her i år, ca. 50-60 cm. Snøen var løs. Lite snø under trærne så tiuren beita her.

Kun noen 100 meter fra veien skjedde det ting med en gang. Jeg gikk langs ei myrkant og plutselig, kun 12-15 meter fra skituppa for det opp en SVÆRING. Treg i starten men den fikk opp farten etterhvert. Hadde jeg bare gått med ei hagle ...!!! Men det hadde jeg jo ikke. Kun rifle i dag.. Det var litt surt fordi jeg tenkte på å ta med hagla også - flere ganger før vi dro ut. Men det ble kun rifla jeg tok med denne dagen. Tiuren fløy langs med bakken ei god stønn før den fikk litt høyde. Kunne nesten høre det knirka i vingene. Den var flott å se på! Grå, brun, svart og blå i fargen. Med et godt synlig gult/hvitt krokete nebb! Den så sinna ut!

Denne myra var ikke så stor. Halvparten av en fotballbane. Gikk gjennom litt trær og busker og kom ut på ei anna myr. Ikke før jeg hadde gått en 10-20 meter her så dro det opp en til! Like svær og jævelig. Her dro det opp ei feit og fin røy også. Dama hass. Avstand fra meg, igjen ca. 15-20 meter!!! Og der stod jeg med rifla ...

På den andre siden av denne myra fulgte jeg noen gamle skispor som var delvis snødd igjen. Så for det igjen opp enda en svær jævel! At det går an! Igjen litt av et syn. Alt dette skjedde før 'lunsj'. Jeg syntes allikevel ikke det var så surt der og da at jeg ikke hadde med hagla. Det var flotte fugler å se på. Jeg tenkte vel at sjansen ville by seg neste dag... Når jeg derimot tenker på det nå - er jeg kanskje litt sur for at jeg ikke hadde med hagla.

Etter lunsj og det hadde gått 1-2 timer var jeg på vei tilbake der vi starte. Hadde akkurat kommet gjennom fra en myr til en annen. Noen trær imellom. Det var vel egentlig en av disse myrene som jeg hadde sett tiur som dro opp fra dokk. Vel, da ihvertfall, når jeg hadde gått en 2-3 meter inn på den ene myra fikk jeg øye på en tiur i topp. Avstand ca. 80 meter el. mindre. Men jeg skjønte fort at det var tiuren som hadde sett meg først!! Den satt med strak hals. Og det var litt av et syn. Alle trærne rundt omkring var snødekte og det var hvitt overalt. Tiuren var svart som f... Så jeg stivna og stod helt stille. Men det var tydelig at den var på vei til å fly når som helst! Jeg tenkte at jeg måtte prøve meg ihvertfall. Så jeg knela sakte, sakte. Og planen var å legge meg ned samtidig som jeg måtte bli kvitt stavene, få av meg sekken, legga meg ned, ordne med rifla, etc. Men ikke før jeg hadde kommet ned i halveis knestående så fløy den avgårde.

Det var nok en av de som jeg hadde skremt opp fra dokkingen. De pleier vel da som regel å sette seg i en topp og spane i en times tid, for å få oversikt.

Arild jakta i samme område som meg men lenger unna. Han også hadde sett flere tiurer som lå i dokk. Han også gikk kun med rifle. Det er tydelig at tiuren ikke topper enda ... Men det er det kanskje flere teorier om? Min teori er at dersom det er lite nok snø til at den finner mat under trea så topper den ikke. Er snøen løs nok så dokker den også. Det har vært kaldt også her i første del av januar. Minus 35 på det værste ble det sagt.

Planen var å komme tilbake neste dag med både rifle og hagle.

3. jaktdag (man 25/1)

Vi drar alle tre til samme område som i går. Med hagle og rifle. Ikke før vi er framme, med bilen, får vi synet på 2 orrer i et tre. En god start egentlig.

To orrer, v/ veien

Etter bare noen 100 meter inn i skogen/myra fikk jeg se 6 orrer i ei furru - på ca. 250 meter. De satt og beita. Dette var 'tidlig' på dagen. Ca. kl 0930. Og det var jo litt av en start! Jeg smøg meg fram i noen treklynger og la meg ned. Da var vel avstanden ca. 150 m. Så i kikkertsikte at det kun var orrhøner. De er fredet så de fikk sitte i fred. Like etterpå fløy det en tiur over stedet.

Tiur ett-roms m/ dass. Ett av mange vi så på turen.

Her har'n liggi og kosa seg

På kanten av en av myrene

Her kommer Ola med fangsten sin

I det jeg gikk langs den ene siden av denne myrkanten ser jeg i høyre øyekroken en fugl på vei på tvers bak meg. Fikk ikke snudd meg fort nok til å legge inn et godt skudd. Så jeg bomme. Etterpå krysser jeg denne myra og var på vei tilbake langs kanten på den andre siden. Ola hadde i mellomtiden kommet inn på denne myra, i den andre enden. Plutselig drar det opp en tiur, fra et tre, fra samme område hvor den som jeg skjøt på kom fra. Tiuren hadde retning rett mot og over Ola. Jeg ropte at han måtte skyte! Ola skjøt og tiuren datt! Ola hadde kun med seg hagle. Så det klarte'n bra. Sånne skudd synes jeg er vanskelige - så jeg hadde nok bomma sjøl. Det var en bra størrelse på tiuren. Og den første som falt - på denne jakta. Morro! 

En fornøyd kar ...

På vei tilbake

4. jaktdag (tir 26/1)

Denne siste dagen var vi jo litt støle og trøtte etter mange dager med skigåing og lange kvelder med god mat og masse drikke. Altså vi KUNNE jo ha spist en sunne middager, drikki vann og grønn te og lagt oss før nyhetene kl 21. Stått grytidlig opp og vært klare ute i terrenget før ugla fikk tvinni hue rundt siste gang før han tok natta. MEN! En må benytte sjansen og muligheten til å få i seg jegermat og nok med pils óg!! Ikke dumt med fri fra "kjerring og unger" noen dager heller ... Ikke misforstå.

Været denne dagen var overskyet, snø i lufta, en god del tåke og minus 10 grader. Men vi hadde bestemt oss for et bestemt område - som vi ikke hadde jakta på enda. Arild og Ola kjørte østover til en skogsbilvei og jeg gikk av ved en såkalt scooterläd (hvor de har en fast scootervei). De kjørte da 1-2 km videre østover. Etter 2 timers skigåing kom jeg ganske langt sør. Planen var å gå østover mot de to andre. Vi hadde alle jaktradio så det var meningen å kalle opp hverandre etterhvert. Dette jaktterrenget hadde noen andre jegere ønsket å få jaktet på igjen fordi her hadde de sett bra med fugl.

Det var ikke så enkelt for sikten var dårlig pga. tåke. Men med kikkert og sakte gange så var det greit nok. Når jeg bestemte meg for å gå av scooterläden og bort til første "øy" (med furutrær) så jeg med en gang ferske spor etter tiur, på snøen. Det var tydelig at den hadde gått her og beita for ikke lenge sia. Jeg gikk rundt omkring men så ikke fugl.

Etterhvert bestemte jeg meg for å gå lenger øst - og kanskje treffe på de 2 andre. Gikk innom flere "øyer" men så ikke noe. Det gikk kanskje 1 time til før jeg fikk høre de andre. Gikk mot stemmene og kalte opp på radio. De var da i nærheten. Men vi var adskilt av en elv - hvor det ikke var sikkert å gå over. Så jeg måtte bare gå tilbake der hvor jeg kom fra. Vestover.

Ola hadde gått ned i et myrhøl' så han var blaut. Arild var visst ganske langt fra Ola igjen.

Jeg gikk videre vestover og over i nytt terreng for meg. Masse med små og store myrer. Men ingen fugl å se. Være var det samme. Med snø og tåke. Det var minus 10 grader. Jeg gikk som vanlig med feller under skia. Jeg synes det gir en god og trygg framferd med skia. Jeg hater å glippe med skia. Det er ganske flatt terreng her hvor vi jakter så det er ikke noe problem at det går sakte nedover i bakkene. Det er ingen bakker.

Etter nok noen timer så var jeg egentlig på vei tilbake til huset og jeg skulle bare jakte meg hjem. Det var ca. 5 km til huset og det begynte å bli litt mindre lyst. Jeg hadde allerede da belaget meg på at i år så var det Ola og Arild som fikk skutt sin tiur. Jeg fikk jo skutt min i fjor! Når en er på sånne turer gleder en seg alltid over felt fangst - uansett av hvem. I tillegg så er det hele opplegget som er poenget, med alt fra turen, maten, drikke, bål i skogen, vær & vind, kameratskapet, etc. Ja hele pakka!

Jeg var kommet ut av en liten skog og gikk langs ei myrkant. Jeg var ca. 100m fra scooterleden. Det var atter en gang en svær myr foran meg, med en skog i bakgrunnen. Det var kun på ren refleks at jeg tenkte jeg måtte speide over dit - med kikkerten. Jeg hadde brukt kikkerten hele dagen så jeg var egentlig ikke særlig motivert. Den andre skogen var ca. 250-300 unna. Det var dogg på kikkerten så jeg måtte tørke vekk det. Jeg var egentlig litt lei og i mellomtiden hadde jeg hørt at han Arild hadde skutt en tiur, hvor han var (med rifle). Bra for han!

Jeg speida fra høyre til venstre. Og det var da fikk jeg øye på en svart jævel som satt akkurat i spissen/enden av dette skogholtet. Midt i ei furu. På en svær kvist og beitet. Den så sørover og litt i retningen min. Jeg kalte opp de andre kara med jaktradioen og sa jeg hadde sett tiur. Jeg mente at jeg ikke hadde sjans til å ta denna. Den ville jo oppdage meg før jeg kom på skuddhold. Men Arild mente at jeg burde prøve meg på å smyge meg fra via skogen jeg stod ved siden av.

Så jeg gjorde det. Gikk inn i skogen igjen og holdt selfølgelig øye med tiuren (m/ kikkerten) mens jeg smøyg meg fram. Jeg var redd for at han fløy av gårde. Etterhvert så jeg mindre og mindre av den, mens jeg gikk til venstre (inni skogen). Etterhvert kom jeg ut av denne skogen, lenger bak (eller til venstre). Da så jeg ikke tiuren lenger, og det var jo hele vitsen. Da var avstanden ca. 250-300 meter. Men jeg hadde jo en plan. Satt fra meg hagla og gjorde istand rifla. Så tok jeg veien over denne myra og smøg meg bortover mot tiuren - som jeg fortsatt mente satt og åt. Været var egentlig helt ideelt. Det var overskyga, litt vind, snø i lufta og tåkete. Men jeg måtte jo allikevel passe på at jeg ikke lagde altfor mye bråk når jeg skulle ha meg over myra i retning mot tiuren da. Da var det bare å gå over denne svære myra på kne omtrent, på ski da. Når jeg kom ca. 130 meter unna så turde jeg ikke gå nærmere. Når som helst kunne jo denne karen bare flakse av gårde!Jeg la meg ned og satt sekken foran meg så jeg kunnen legge an. La an med rifla og åpna for kikkertsikte. Fikk ikke øye på tiuren med det samme. Vart litt nervøs og brukte litt tid. Måtte kikke over kikkertsikte og finne punktet. Etter ei stønn fikk jeg den i sikte - mente jeg da. Jeg så nemlig kun deler av kroppen på den, som beveget seg litt. Brun, svart og blå i fargen. Det var noen kvister i veien så jeg så ikke hodet. Men det kunne ikke være noe annet! Det måtte være den. Så tok jeg et langt innpust og et utpust - før jeg trøkka jeg av. Så var det noe svart og grått som datt rett ned! Rett ned! Dæven døtte. Det ga et skikkelig kick!! Tenk at jeg allikevel fikk skøti denna, som jeg trudde jeg ikke hadde sjans på!! Skulle sett meg da. Jeg var rimelig fornøyd og ikke minst spent!!  

I bakgrunnen sees deler av skogen hvor jeg kom ut og begynte å speide i kikkerten. Jeg kom ut av den skogen lenger bak. Jeg gikk så inn i skogen igjen og ut lenger til høyre. For ikke ikke å bli sett av tiuren. Det er en god avstand fram til her hvor fuglen datt. 

Dette er en 4,6 kg's...! (veid på orntl'i vekt på ferskvaren på Domus Oppdal...)

Jeg tok meg en dram her. Skulle jo egentlig spise (sen) lunsj og ordne til et bål, men jeg tror jeg åt bare ei halv halv-skive! Jeg var for oppjaga til å spise mer og laga bål. Det ble det ikke noe av.

Typisk lysforhold og vær. Ganske trollsk egentlig.

En stolt jeger ...

På vei tilbake til huset. 4km igjen å gå.

(Paal, Arild og Ola-guten ordfører'n)

Tre stolte og slitne jegere med hver sin! Det kan ikke bli bedre!

Tjädertupparna's vekt er på hhv. 4.600, 4.300 og 4.200 gr.

Toppjakttur 2011 er allerede booket!!!